31. Hva er a) skuringsstriper og b) rundsva?
Når isbreer glir på underlaget vil morenematerialet som ligger under, i bresålen, tære på landskapet. På flatt fjell vil det dannes skuringsstriper. Skuringsstripene vil vise hvilke retning isbreen hadde. Hvis det ligger bergknatter i veien, vil disse få avrundet og glatt form på den ene siden, vi kaller de rundsva.

skuringsstriper.JPG
Skuringsstriper


32. Hva menes med kalde breer?

Kalde breer er isbreer som er så kalde, også på undersiden, at de fryser fast til underlaget. Slike breer har kun bevegelse i det indre av ismassen. Disse breene eroderer ikke underlaget, men beskytter i stedet overflaten mot nedtæring. De finnes i kalde områder som Grønland og Antarktis.

33. Hva består morenemateriale av?

Morenematerialet er løsmaterialet som breer i bevegelse frakter med seg, og det består av stein og grus.

34. Hvilke morenetyper finnes det?

Morenematerialet breer frakter med seg kan danne forskjellige morenetyper/moreneformer:

Endemorener er rygger av morenemateriale og de kan dannes på to måter - ved at brefronten (enden på breen) ligger stille i lang tid og avsetter mye morenemateriale på samme sted, og ved at brefronten skyver morenemateriale sammen i rygger ved at den rykker frem.

Midtmorener er langstrakte striper av morenemateriale som ligger midt på en brearm. Disse dannes som følge av at stein og grus faller ned fra dalsidene når breen eller en brearm beveger seg ned gjennom dalen. Hvis brearmen møter en annen brearm (som altså har tilsvarende morenemateriale på hver sin side) vil morenematerialet de får mellom seg dras ut på breoverflaten og danne en midtmorene.

midtmorene.jpg
Midtmorene


35. Når var den lille istiden?

Den lille istiden varte fra 1400-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Den har fått navnet sitt fordi det var spesielt lave sommertemperaturer i denne perioden. Isbreene vokste seg større enn de hadde vært på 10 000 år.