Svar utfyllende på oppgavene, bruk helst også bilder og film for å illustrere løsningene. Husk at de andre elevene også skal lære av dine løsninger:-)

40. Nevn noen eksempler på bergarter fra hver hovedgruppe.



MAGMATISKE BERGARTER

Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller smeltebergarter, er størknet av en smeltemasse. De er dannet dypt under Jordens overflate, blir de grovkrystallinske og kalles dypbergarter. Er de størknet på sprekker eller spalter nærmere overflaten, blir de mer finkornete og kalles gangbergarter. Dersom de har flytt ut på overflaten og størknet der, kalles de lava- eller dagbergarter. Blant kjente magmatiske bergarter kan nevnes granitt, gabbro og syenitt.

8911 granitt kiklakken.jpg (26713 bytes)
8911 granitt kiklakken.jpg (26713 bytes)
Granitt

SEDIMENTÆRE BERGARTER

Sedimentære bergarter er dannet ved herding av sedimenter. Sedimentene dannes ved forvitring, nedbrytning og avsetning på Jordens overflate eller ved kjemiske prosesser og organisk virksomhet.

De sedimentære bergartene som består av avsatte partikler, kalles detritale eller klastiske. Klastiske sedimenter deles etter kornstørrelsen inn i leire, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til slamstein, leirstein eller skifer, sandstein og konglomerat. De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (eoliske sedimenter; løss), og noen av is. Kjemiske sedimenter dannes ved inndamping og utkrystallisering fra vann, særlig havvann, og omfatter bl.a. gips- og saltavsetninger. De organiske sedimentene er dannet ved organismers virksomhet, og har gitt opphav til bl.a. de fleste karbonat- (kalkstein) og fosfatbergarter (apatitt).

Fil:Calcáreo Travertino1.jpg
Fil:Calcáreo Travertino1.jpg
Kalkstein

METAMORFE BERGARTER

Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling av andre bergarter, ved et annet trykk og annen temperatur (oftest høyere) enn opprinnelig. Metamorfosen kan bestå i omkrystallisering uten endring av den kjemiske sammensetning, som når kalkstein går over til marmor, eller ved endringer i den kjemiske sammensetningen, enten ved at stoffer fjernes eller ved at de tilføres (metasomatose). Blir omvandlingen så sterk at bergartenes karakter utviskes, får manmigmatitter, blandingsbergarter.

File:Orthogneiss Geopark.jpg
File:Orthogneiss Geopark.jpg
Metamorfe

http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Orthogneiss_Geopark.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Calc%C3%A1reo_Travertino1.jpg
http://www.leka-camp.no/geologi/granitt.htm
http://snl.no/bergarter

41. Hvor gamle er de eldste bergartene i Norge?

Norge er et utpreget gammelt land geologisk sett. Hoveddelen av all stein i landet er omkring en halv milliard år gammel eller eldre. Mest utbredt og eldst er grunnfjell fra tidsalderen, 4,5 milliarder til 600 millioner år siden, hvilket er 6/7 av Jordens alder. Noen av landets eldste bergarter ligger i Finnmark og er omkring 2 milliarder år, men de eldste er fjellene i Lofoten med 3 milliarder år.


42. Fra hvilken geologiske perioder er berggrunnen i Norge?

De eldste berggrunnen i Norge år gamle. Ingen bergarter på land i Norge er yngre enn ca. 250 millioner år, bortsett fra et lite område på Andøya i Nordland.

43. Fra hvilke geologiske perioder er berggrunnen på norsk kontinentalsokkel?

Berggrunnen på kontenintalsokkelen skiller seg fra berggrunnen på land i Norge. Sokkelområdene er bygd opp av avsetningsbergarter som skriver seg fra nedtæringen av landområdene gjennom jordas mellomtid og nytid.

44. Hvordan kan en bestemme alderen på bergarter?

Den vanligste måten å aldersbestemme bergarter på er å bruke radioaktive isotoper av ulike grunnstoffer. Vi kaller det for radiologiske dateringsmetoder. Radioaktive stoffer brytes ned med tiden, og med en hastighet som er karakteristisk for hvert enkelt stoff.