Prøve oktober 2013
  1. Årsaken til at det oppstår vulkaner er at litosfæreplater kolliderer. Havbunn går under havbunn, havbunn går under kontinent og hot spots.
    Når havbunn går under havbunn blir det dannet en dyphavsgrøft. Siden denne grøfta blir svært dyp og blander seg i astenosfæren, kommer det opp lava som etterhvert danner vulkanske øyer.
    Når havbunn kolliderer med kontinent skjer det samme bare at isteden for øyer blir det dannet en vulkansk fjellkjede, et eksempel er Andesfjellene.
  2. Det finnes skjoldvulkaner og stratovulkaner. en skjoldvulkan er en vulkan med slake sider som har tyntflytende lava. de er bygd opp lag for lag av flytende lava som flyter i "rør" i fjellet og størknet lava og bergarter. en Stratovulkan er en vulkan som kan bli dannet av plater som kolliderer og får derfor veldig bratte fjellsider og kan minne om formen på en kjegle. de har ofte tyktflytende lava. de har ofte eksplosive og voldsomme utbrudd imotsetning til skjoldvulkanene som oftere har lava som renner nedover fjellsidene. De finnes på Island, Jan Mayen, USA og flere steder langs plategrensene.
  3. Et Hot Spot er varme steder/flekker på jorda som er spesielt varme som ligger over manteldiapirer, og som gjør at selv om stedet ligger langt unna en kontinentsprekk, kan det være vulkaner der. Hawaii er et eksempel på dette. Stedet er i ro i forhold til platedriften.
  4. En bergart er sammensatt av mineraler som igjen er sammensatt av grunnstoffer. Granitt er sammensatt av feltspat, kvarts og glimmer. Kalkstein er dannet av kalkspat.
  5. Størkningsbergarter er lava som størkner, enten langt under jordoverflaten (dypbergarter- granitt), på vei opp til overflaten (gangbergarter) eller på jordoverflaten (dagbergarter- basalt).
    Omdannede bergarter er bergarter som blir omdannet fra størkningsbergart og avsetningsbergarter ved høyt trykk og/eller høy temperatur (gneis, kvartsitt, fylitt og marmor).
  6. Når havbunnen sprekker opp blir det dannet en midthavsrygg. Når denne sprekker opp kommer det opp lava som tetter igjen denne sprekken. Derfor vil det være yngre bergarter nær sprekken enn lenger unna.
    Dette skjer i Atlanterhavet, Stillehavet, men også i Øst-Afrika hvor det blir dannet en riftdal. Kontinentet blir delt og vil etterhvert være så dyp at det vil samle seg vann der. Rødehavet og Dødehavet er eksempler på dette, disse vil etterhvert være så store som verdenshavene.
  7. Kartprojeksjon er en måte å få et bilde av for eksempel jordkloden over på en plan flate. Man kan bruke forskjellige kartprojeksjoner (sylinder, kjegle, plan) men ingen har alle egenskapene som skal til for at karte skal bli likt, vinkelriktig, flateriktig og avstandsriktig.
  8. Kontinentaldrift er at litosfæreplatene beveger seg hele tiden, det har de gjort i alle år (over 4 600 millioner år). En gang har alle kontinentene vært samlet til et superkontinent Pangea. Kontinentene har så sklidd fra hverandre og snudd på seg. Man tror at kontinentene vil samle seg på nytt en gang og at de har vært samlet flere ganger i løpet av tida.
  9. Dersom det skjer et kraftig jordskjelv på havbunnen kan dette føre til en tsunami. Disse vibrasjonene gjør at vannet beveger på seg og det vil dannes bølger. Disse bølgene virker små og lite farlige ute på vannet, men med en gang den kommer på grunt vann og nærmere land blir bølgene opp til 10m høye. Disse bølgene skyllder inn over land og det blir store ødeleggelser - oversvømmelser. Dette skjer mest i Stillehavet, nær Japan, Thaliand og Sri Lanka.
  10. Årsaken til at det oppstår jordskjelv rundt om i verden er fordi litosfæreplatene kolliderer, glir sidelengs i forhold til hverandre eller drar fra hverandre. Dette skjer ikke på en jevn måte, men i rykk. Det er disse rykkene som lager friksjon som gjør at bakken begynner å vibrere. Jordskjelv blir målt i Richters Skala.
  11. (lengdesirklerr er linjer som vi trekker fra pol til pol. 0 graden ligger gjennom London. Ut ifra det måler vi grader gjennom hele jorden. Breddesirkler er linjer som vi trekker parallelt med ekvator (0 graden)
    Geografisk lengde er at vi finner et sted og så finner vi ut hvilken lengdegrad som ligger nærmest den. Geografisk bredde er det samme bare at vi bruker breddegradene til å finne ut hvor vi er. Når vi så setter sammen den geografiske lengden og bredden finner vi ut eksakt hvor dette stedet ligger i forhold til resten av verden.
  12. Målestokk betyr at avstanden målt på bilde er avstanden i virkeligheten. Målestokk 1:25 000 - 1cm på kartet er 25 000 cm i virkeligheten (250m). Ekvidistanse sier noe om hvor mye det stiger i virkeligheten. Ekvidistansen er avstanden (høydeforskjellen) mellom høydekurvene. Dess tettere høydekurvene ligger dess brattere er det. Ekvidistansen pleier å være på 50m.